"Tilstander" - Rogaland kunstmuseum 2005.
Museets hvite kube og det hvite marmorgolvet inspirerte til en romlig installasjon. To identiske husformer, ett lyst, lett og gjennomskinnelig i papir. og ett mørkt, tungt og ugjennomtrengelig, i patinert kobber, glir omkring på marmorgolvet. Det ene har et slep av kobberringer, det andre et sett med patinerte kobbernøster. Husene speiles i sorte kaostegninger, montert som triptyk på rommets fondvegg.
I 1987 "fant" jeg et anonymt hus, et skur på en strand på Jæren. Jeg ble betatt av det værbitte, forlatte skuret som stod ytterst mot havet. Jeg målte det opp, fotograferte og bygget en modell i halv målestokk. Jeg oppdaget den vakre geometrien, de harmoniske forholdene i huset, tilnærmet det gyldne snitt. I halv størrelse har huset form som en sarkofag.
"Jeg tror Aanestads kunstneriske presisjon kommer av at hun over flere år har arbeidet med elementer som i sin enkelthet etter hvert framtrer som arketyper - brennpunkt for urforestillinger, en felles forestillingsverden, et mytologisk grunnmønster." Fra T Borgens anmeldelse " Evighetens Lengsel"
Hus i patinert kobber, med slep.182 x 131 x 125 cm . Innkjøpt til Stavanger kunstmuseum i 2015.
Hus i vokset papir med kobbernøster, 182 x 131 x 125 cm.
.
Triptyk av sorte kaostegninger på glass, speiler rommet og menneskene i rommet.
Kobberhus speiles i sort kaostegning.
Foto; Elisabeth Tønnesen